Et svar til hennes kronikk i Aftenposten 27 aug. Allerede i overskriften til Gangås tvilsomme kronikk «Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? La meg forklare.» setter hun egentlig saklighetsnivået på det man kan forvente av resten av artikkel.
Av Reinert Skadsem, forfatning og samfunnsinteressert, nestleder Selvstendighetspartiet.
Her har hun som premiss at SIAN sprer et hatefullt budskap. Og ikke et eneste eksempel å vise til og heller ikke understreker at det er totalt irrelevant i forhold til loven.
Hun klarer riktignok å henvise grunnlovens paragraf 100 og 101. Men siden dette handler om demonstrasjon og lovverk. Så kan man jo bare undre seg over hvorfor hun ikke vil vise til politilovens paragraf 11 som faktisk omhandler demonstrasjon. Her har vi altså en egen lov for politiet som regulerer demonstrasjon, og Gangås unnlater å henvise til den.
Flere steder i hennes artikkel snakker hun om «motdemonstrasjon» Men meg bekjent finnes ikke ordet «motdemonstrasjon» en eneste plass hverken i Grunnloven eller Norges lover. «Motdemonstrasjon» blir heller ikke forklart hva er, men høres ut som noe som er i direkte strid med grunnlovens paragraf 100 og 101.
Politilovens paragraf 11 sier klart at den parten som skal demonstrere skal melde i fra om dette med følgende: Formål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt og avviklingssted. Og politiet kan iverksette nødvendige tiltak for å sikre at demonstrasjonen kan avvikles uforstyrret. Og det er forbudt å være maskert.
Da ser det ut som politilovens paragraf 11 kommer i konflikt med til å være politiets praksis. Har Politiet fått: Formål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt og avviklingssted fra «motdemonstrasjon»? Blir da arrangør nektet neste gang hvis han ikke klarer å avvikle «motdemonstrasjonen» fredelig? Hva er formålet til «motdemonstrasjon» Vi kan jo ta eksempel fra sist på lørdag 29 august. Her ble det laget støy, musikk, bråk og kamprop i timevis, før det utartet seg voldelig. Men alt dette er jo i strid med politilovens paragraf 11. Her er det klart brudd på loven fra politiets side.
Hvis politiet hadde brydd seg om loven, skulle følgende blitt gjort:
Først skulle politiet skaffet seg: Formål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt og avviklingssted fra «motdemonstrasjon» (Allerede her kunne man nok nektet «motdemonstrasjon» å holde en parallell demonstrasjon) Deretter skulle politiet avsluttet «motdemonstrasjon» så fort den forstyrret den opprinnelige demonstrasjonen.
Det kan være jeg tolker loven feil her. Men gjerne påpek hvor jeg da tar feil.
Siden vi er inne på det som skjedde lørdag 29 august foran Stortinget og deretter ut i Oslos gater. Her feilet politiet totalt i å beskytte ytringsfriheten, demonstrasjonen til SIAN, opprettholde ro og orden, opprettholde maskeringsforbud (jeg snakker nå ikke om godkjente smittevernmasker), opprettholde smittevernhensyn og ikke minst politiets voldsmonopol. Selv om politiet var mannsterke og hadde nødvendig utstyr og kapasitet overlot de gatene og flyktet fra en voldelig mobb. Med det resultat at mobben blir mer selvsikker til neste gang.
Vanlige borgere blir overlatt til å sikre seg selv der Norges lover ikke lenger gjelder. Hadde Oslo hatt en politimester med ære og troverdighet, ansatt på grunnlag av meritter og ikke byråkratisk kameraderi. Ville politimester gått av i skam. Nå tilfaller skammen og det dårlige omdømme politiet som helhet og dermed Oslopolitiets ansatte menn og kvinner.
